fredag 28. januar 2011

Fuglenes aller verste venn - DEL 2

Som vi husker fra forrige episode av Blomsterstjernen så nektet han som vanlig å innfinne seg med realiteten. At fuglene forlot ham, pekte nese til ham, var helt uaktuelt! Han bestemte seg heller for å gjenvinne fuglenes gunst samme hva det koste vil... I klartekst betyr dette at han ikke kan puste lettet ut før han igjen er innehaver av nabolagets kuleste fugleotek. Og selv da vil han nok være tungpustet.

Men hvordan gjenvinner man de smarte småfuglenes godvilje? I familieråd kom Stjernen og hans planeter frem til at her måtte det LANGT kraftigere krutt til enn ordinær servering! Som mange voksne har erfart så er det jo ingen hemmelighet at små menneskebarn spiser betrakelig mer om f.eks. brødskivene eller fiskekakene serveres i form av hjerter, stjerner eller Hello Kitty figurer? Planen var derfor å benytte nøyaktig samme slue taktikk overfor småfuglene...

Pepperkakeformer i all verdens fasonger ble følgelig fullstappet med de deiligste fuglefrøblandinger (First Price..?) og drapert med 100% ekstra fett delfiafett. Når så det helsesunne fettet endelig var stivnet kunne man enkelt og greit bare trykke ut de skøyale "meisebollene" og vente på storinnrykket... Vel de måtte kanskje henges ut først?



Nå er jeg pittelitt usikker på om hest vanligvis står på småfuglenes meny..., men innbydende eksklusive rødrutete gavebånd fra Berthas Oldebarn, til godt over tusen kroner meteren, må vel veie opp..?


Hjerter, stjerner, hester og kanoner ble utplassert som "uimotståelig" fuglelokkemat (trodde vi), godt synlig fra dansegulvet i den utrolig irriterende utelivs-konkurrenten "Naboen Disco & Brasseria" (la oss bare kalle den "Naboen D&B" fra nå av). Håpet var høyt om å lokke tilbake storfisken...


Men til ingen nytte! De kule partyfuglene hos "Naboen D&B" gadd ikke en gang komme å smake på den nye vidundermedisinen min! Nei, istedenfor sendte de ut noen blåøyde første-års-senior blåmeis-aspiranter for å sjekke ut varene for seg. Jeg var selv øyenvitne til dette. For dag ut og dag inn sto jeg  jo spent som en bue i vinduskarmen med fråde rundt munnen og fulgte med. Da den første blåmeisjyplingen endelig tok et saftig jafs av delfiagodteriet, som i sakte film, ble både den og jeg sjokkert! Delfiabollene viste seg å være alt for sterk helsekost... SJOKK!!! Meisen brakk seg, vred seg, ynket seg over den fettholdige fetevaren den fikk servert, og luntet sporenstreks tilbake og sladret til småfuglbaronene i "Naboen Disco & Brasseria". Ja selv den dag i dag er det mulig å skimte rester av gule og blå gulpeflekker på brystkassen til meisebolleofferet...

Nei, de skøyale meisebollene gjorde visst større suksess som koselig julepynt ute i hagen (ikke et tre fikk stå upyntet), men med tanke på fuglelokking var de dessverre helt håpløse... 1-0 til "Naboen D&B"... ARGH!!! Jeg begynte å bli desperat! Jeg klarte ikke lenger pugge avisens hoppresultat så godt som jeg ønsket. Mine tanker var kun fokusert på fuglene som IKKE ville komme tilbake...

OK, jeg tok affære igjen. Et triks som alltid fungerer er å dra på Clas Ohlson, som jo selger absolutt alt mellom himmel og jord (kanskje bortsett fra nesehårsfjerner for gaupe og bever). Og som forventet hadde Herr Ohlson selvfølgelig et  bredt utvalg lovende fuglelokkere! Tanken var at jeg måtte tilby noe helt unikt, noe som kunne lokke de kule og frekke spettmeisene tilbake... Da ville jo smått om sen alle de andre småfuglene komme rekende i deres fotspor? Valget falt derfor på en kinkig fengselsaktig-sak som dro tankene litt i retning av S&M (Sadomasochisme...), "jailbirds behind bars..."



Men neida... Gitter og lenker førte heller ikke til omveltninger i utelivskrigen. 2-0 til "Naboen D&B"! Observante lesere vil kanskje se at S&M-materen bare er en tredjedels full? Hovedgrunnen er at jeg kun fyller den halvveis opp slik at det ihvertfall ser ut som om den er superpopulær (litt sånn som på dårlige syden-restauranter der bevertningen er veeeeeldig trege både med servering og oppgjør slik at restauranten virker "overfylt" og populær for forbipasserende).

Når sant skal sies har det faktisk også vært en og annen spøkefugl og lekt litt i denne siste litt tvilsomme matings-anretningen min. Og mellom oss sagt kan jeg røpe at det er grønnsisikene som tydeligvis er mest kinkig blant småfuglene... Men et par sisiker er ikke nok for Blomsterstjernen! Jeg vil ha hele hurven tilbake hos meg! Jeg gir meg ikke før samtlige fuglotek i hele nabolaget (og spesielt "Naboen D&B") nedlegges for godt!

Men jeg trenger nok all den hjelp jeg kan få av dere lesere. Send meg derfor alle de tips dere måtte ha... Hvilken mat er helt uimotståelig for henholdsvis meiser, struper, papper, sisiker, spurver etc? Finnes det tilsvarene lister for fugleagn som for fiskeagn? Som f.eks. at makrellen biter best på grønn sluk, torsken på rød og ørreten tar meitemark?



Skal vi se... Kjøttmeis biter best på blå sluk, dompapp på rød, gjøk og sisik på gul... Eller  var det motsatt?


Eller er det rett og slett langt enklere å heller forgifte/forpeste de andre fuglestasjonene i nabolaget (nattestid) slik at fuglene ikke lenger har noe annet valg enn å komme på besøk utenfor kjøkkenvinduet mitt?

Som dere skjønner står jeg i uføret langt opp etter lårene. Men heldigvis har jeg akkurat gått i pappaperm nå og ser det som min absolutte plikt å få Blomsterstjernens fuglotek på rett kjøl i løpet av denne 6-ukers perioden. Jeg har nemlig kun et ønske igjen i denne verden (blomsterstjerneverden) og det er å igjen bli småfuglenes ubestridte utelivskonge! HJELP MEG!!!


fredag 21. januar 2011

Fuglenes aller verste venn - DEL 1

Wanted by the Bird Police
For en miserabel mann jeg er redusert til... Blomsterstjernen er fra nå av bedre kjent som "Fuglenes verste venn"! Ikke det at jeg alltid har vært en dårlig fuglevenn, eller at jeg er så grådig  mye verre enn den gjennomsnittlige mannen i gaten eller hunden i bakken. Men jeg var uoppmerksom et sekund eller to, og sviktet dem når de trengte meg som aller mest...

Jeg har liksom alltid vært glad i fugler, kanskje litt for glad, mitt kjønn tatt i betraktning... Helt fra barnsben av har nemlig klasse-kompiser sett rart på meg når jeg gang på gang visste litt for mye om f.eks. meisefamilien. Og før Samantha Fox og WASP for alvor begynte å dekorere hver bidige kvadratcentimeter av gutteromsveggene var det ikke uvanlig med en fugleplakat eller 2. Ryktene sier at jeg allerede som 1-åring hadde full kontroll på alle fuglearter som var vanlige på våre breddegrader (ifølge upålitelige kilder: stolte foreldre...)

Jeg har med andre ord alltid ansett fuglene som noen av mine beste venner. Ja vi omgås kanskje ikke til daglig, men vi har ihvertfall alltid vært på hilsen med hverandre, eller kjent noen som kjenner noen. Men det var inntil stormannsgalskapen min krevde større stue og kjøkken... Noen har kanskje lest om Blomsterstjernens lebensraum-tokter på Viivilla-bloggen? Hvis ikke er det på tide å gjøre det nå! Skam dere!!!

Tilbake til saken. De 3 siste vintrene har jeg utvilsomt hatt nabolagets mest populære fuglediscotek rett utenfor kjøkkenvinduet. Her har jeg i ro og mak, mellom kaffeslurkene og pugging av hopprenn-resultatlister, kunnet nyte synet av all-bergens småfugler i ellevill sydenpartystemning. Blåmeis og kjøttmeis, rødstrupe og spettmeis, svarttrost og grønnfink. Det var et virkelig "in-sted" med alle fasiliteter! Alle fugler som ville være noe, hang på Blomsterstjernens fuglotek, dag ut - dag inn. Det var visst ikke så nøye med hva de fikk å spise heller, solsikkefrø var mer enn godt nok, nei her gjaldt det mer å se og bli sett...

Men så... Da altanen skjebnesvangert måtte vike for utvidet stue og kjøkken var det ingen annen råd enn å stenge Blomsterstjernens fuglotek midlertidig under ombyggingen. Undertegnede hadde ikke i sin villeste fantasi (og den kan være rimelig vill...) sett for seg at dette skulle kunne by på problemer ettersom stengingen i første omgang gjaldt oktober måned. På den tiden av året kryr det jo vanligvis av hjemme-alene-fester hos meitemarker og sløve innsekter? Fuglene pleier svært sjelden å takke nei til den slags "tøm-fryseren-fester". Blomsterstjernen var jo også selvbevisst på at han tross alt var innehaver av det kuleste utestedet i mils omkrets. Men ubevisst førte han småfuglene bak ryggen, bak lyset og ble selv blendet av det!

Typisk nok kom vinteren så ALT for tidlig akkurat dette året... Allerede i oktober var det enkelte dager ned mot 10 minusgrader og snøen dalte lett og pent mot ruten... Både Blomsterstjernen og hans fuglevenner ble tatt på sengen/reiret! Sjokk! Hjemme-alene-festene ble ferre og ferre, og fuglene kjente at det begynte å rykke i spisefoten igjen. Tårevåte fugleøyne kikket trist inn på det tomme byggeplass-kjøkkenet mitt. Intet fuglotek å se!

Men fugler er dessverre svært snarrådige. Plutselig var det en eller annen gjøk, i dobbel forstand, som hadde fått nyss om at naboen hadde snekret opp et lovende nytt fuglotek med bugnede buffet bare et steinkast unna Blomsterstjernens'! Åpent 24/7... Og like fort som rødstrupen var blitt stamgjest hos naboen var mitt en gang så populære fuglotek bare et vagt minne! Trist, så trist, så uendelig trist.

Da Blomsterfamilien endelig var inne i nytt og deilig kjøkken skulle de oftere og ofterer få hopptabellen i vrangstrupen... Ikke en fugl (med respekt for seg selv) ville besøke det hjemsøkte fugloteket. Det beste man kunne håpe var at man med veldig mye godvilje muligens kunne se tendenser til geipende sure fuglemunner 10-12 meter fra kjøkkenvinduet, i det småfuglene kikket skjelmsk inn på Blomsterstjernen mens de var på vei til det nye "place to be".  Nei, nå var det "Naboen Disco & Brasseria" som var det nye hippe stedet å bli sett. Kun de litt trauste saktmodige svarttrostene tok seg bryet med å besøke Blomsterstjernens fuglotek, ja pluss noen skjærer som var blitt kastet ut av "Naboen D&B" da...

Jovisst var den nye kjøkkenkroken blitt koselig! Men uten småfuglene i vinduskarmen er det rett og slett umulig å få kaffen i rett-strupen...
P.S. Det er ikke siste skrik innen meiseboller som henger på innsiden av vinduet.

Men som vi dessverre vet så gir (u)heldigvis Blomsterstjernen ALDRI opp!!! Han nekter å gi seg før han igjen er innehaver av nabolagets kuleste fugleplass. Men dette skulle vise seg å være en langt vanskeligere oppgave enn først antatt...

Mer om dette i neste nummer av Blomsterstjernen...

fredag 14. januar 2011

Juleblomstenes svar på John Holmes...

Hvem skulle tro at John Holmes (kjent for å ha verdens lengste...) og juleblomster skulle ha noe til felles? Jeg var selv en av dem som helt inntil nylig trodde juleblomstene var salige og uskuldsbetonte tvers gjennom. Men det var helt til konemor noen uker før jul kjøpte inn en tilsynelatende helt vanlig amaryllis-ungdom. Det viste seg upassende nok å være blomstenes svar på John Holmes... 

Ved første øyekast så den ut som alle andre jevngamle amaryllis-spirer; potent og kraftull. Og antageligvis ville den springe ut i full mundur på selveste julaften, akkurat når sølvguttene synger julen inn... Men for ikke å springe ut for tidlig, eller for sent, ble instruksene fra blomsterforetningen fulgt til punkt og prikke. La den først stå kjølig for å hindre for tidlig blomsteråpning, men få den inn i stuevarmen noen dager før julaften. Du vil da med stor sannsynlighet kunne glede deg over en praktfull Amaryllis-blomst på julekvelden, en glede god å ha i bakhånd dersom du ikke får julegavene du ønsker deg. 

Men da sølvguttene hadde sunget ferdig måtte amaryllisen pent vike bordet for pinnekjøtt og julestjerner. Den var fremdeles bare en potent grønn blomsterspire uten tegn til blomsteråpning! Blomsterstjernen og hans familie resonerte seg da frem til at det antageligvis bare var en engelsk amaryllis vi hadde fått i hus, som da naturlig nok feirer jul første juledag og ikke julaften. Selvfølgelig! Her var det bare til å smøre seg med tålmodighet og vente en dag til, så ville nok alt ordne seg for Mr. Amaryllis (ja vi var ganske sikker på at den var av hann-kjønn). Som sagt så gjort. Første juledag kl sytten blank spilte vi av et video-opptak av sølvguttene mens vi satt forventningsfulle rundt stuebordet for å bivåne blomsteråpningen på nytt? 

Men neida. Ingen tegn til blomstring! En smart hjerne i forsamlingen (ok, det var meg...) fryktet da at det kanskje kunne være en russisk Amaryllis vi her sto overfor!?! Blomsterstjernen mente å ha lest noe i et Tupolev flymagasin om at russerne feirer katolsk jul 7.januar? Og det ville jo forklare hele saken! Selvsagt!!! Her var det bare til å vente og vente. Amaryllisen fikk under tvil beholde sin plass på stuebordet, på dagtid, men så snart vi fikk framandfolk i hus ble den stuet bort for ikke å støte gjestene...


Amaryllisen bare vokste og vokste, og ble mer og mer vulgær for hver dag som gikk...

Tankene begynte å gå til Primula Vulgaris og tradisjonsrike eventyr... Var det kanskje en krysning av Primula Vulgaris, Amaryllis og bønnestengelen til Jack vi her sto overfor? Eventuelt "bønnestengelen" til Jack i overført betydning...


Femte januar tangerte den endatil lysekronen... og da vi rundet 7. januar var det skuffende nok fremdeles ingen blomsterantydning å spore... Kunne dette være en kinesisk Amaryllis kanskje!?! Når feirer de jul der nedi? Kunne Mr. Amaryllis være hedensk? Ikke usannsynlig med tanke på den ublyge fremtoningen...

Innimellom all grublingen begynte vi etterhvert å bli redde for stuetaket... Kunne denne tilsynelatende uskyldige lille spiren klare å bore seg gjennom paneltaket og opp på soverommet i etasjen over? For så å blomstre der oppe? Spørsmålet forble retorisk...


Da vi omsider kom til trettende dag jul var det som vanlig ikke annet å gjøre enn å pakke vekk julepynten. Kånemor er nemlig svært streng på slikt! Akkurat som at påskepynten må vekk tredje påskedag, og 17. mai-pynten kun får se dagens lys 12-13 timer, ja så må juledekorasjoner, juletre og juleblomster på hodet ut trettende dag jul (norsk tid)! Ingen bønn selv ikke for bønnestengler!


Men skjebnen ville det annerledes! Kånemor ble syk og slappere enn slappest, antageligvis smittet av skumle molekyl utsluppet fra Amaryllisen? Resultatet var at midt i nedpakningen ble det full stopp i jule-elimineringen syv dager til endes! Hvorfor ikke Blomsterstjernen hjalp til? Nei han var alt for opptatt med å fotografere, og dessuten alt for glad i julen til å fullbyrde juleutrydningen. Så på den måten fikk Amaryllisen plutselig (og ut av intet?) 1 hel uke ekstra å leve! Midt i blant juleklenodier som midlertidig ventet på å komme i juleeskene sine, utnyttet Mr. Amaryllis tiden til fulle...

Den vokste og vokste og helte mer og mer mot Nattlandsveien... Og samme dag som mor var frisk igjen våknet vi opp til et brak av uante dimensjoner! Det hørtes ut som om hele Ulriken ble sprengt i fillebiter med atombombe inne i stuen vår! Vi sprang ned i stuen for å sjekke hva som hadde skjedd...


Sjokk, vantro, skepsis, mistenksomhet, desillusjon...

Mr. Amaryllis hadde tapt mot tyngdekraften og deiset i bordet med lysets hastighet, knekt ved roten! Det ble dessverre dobbel ulykke for denne verdens lengste juleblomst! Det var jo unngåelig å ikke bli knekt ytterligere en gang da den traff bordkanten. Ironisk nok havnet den med hodet nedi esken med nedpakket julepynt... Kretsen var sluttet. Antageligvis innså Amaryllisen at den nok måtte vente til neste jul med å blomstre og prøvde febrilsk å pakke seg selv ned i julepynten for å ligge der i dvale til neste desember... Men uheldigvis hang den fremdeles fast til morplanten via et ørlite plantefiber.



Men bruddet så fint ut, og da vi forsiktig flyttet bort esken med julesaker viste det seg at Mr. Amaryllis endelig var på vei i blomst! Ikke til å tro! En sorgens og gledens dag i ett.


Sett på makan! Kånemor mente at blomsten kunne ha en sjanse til å overleve om vi klippet den av og satte den i vann. Jeg fikk vondt i undikken bare av tanken... men etter beinhard overtalelse gikk jeg med på forsøket. Jeg lukket øynene og klippet Mr. Amaryllis' stolthet i 2 like store deler...


Den ble så satt i konsentrasjonsleir sammen med de dødsdømte julestjernene. Og innen et par timer fullbyrdet den sitt blomstershow! En nydelig hvit blome dukket opp, for fin og fargenøytral til å bli avlivet!?!


Som sagt var jo Mr. Amaryllis satt i konsentrasjonsleir sammen med oppviglerske røde julestjerner, og da er som oftest skjebnen bestemt. For å gjøre en lang historie kort, via en sjargong man ofte hører på film: "They didn't make it..." Ja julestjernene altså...


Julestjernene ble ubønnhørlig kastet på hodet i søppla av kånemor. Julen var jo over for lengst og rødfargen følgelig uønsket de neste 11 månedene! Velkommen Fru Rosa og velkommen Fru Lilla. Men den indignerte invalidiserte Mr. Amaryllis ble mot alle odds sluppet løs som følge av god oppførsel og korrekt fargevalg. Kånemor tok ham inn i varmen bokstavelig talt.

Igjen er han tilbake på hedersplassen på stuebordet, men denne gang får han til og med være til stede når vi får gjester på besøk! Ironien er vel at denne juleblomstenes svar på John Holmes nok skammer som en mannevond hund over å måtte vise seg frem for folk og fe i denne pinlige avstumpete forfatning...


Det observante øyet kan kanskje til og med se at han prøver å stå på tå for å virke lenger enn han egentlig er? Kan nok også skyldes Fantomsmerter?

Og har ikke Mr. Amaryllis knekt over vasekanten på ny, ja så står han nok der enda...
Snipp, snapp, snute

Ja slik endte det altså for denne juleblomsten som forsov seg til jul. Aldri har jeg sett på makan til potent voksekraft! Kan det være verdens lengste Amaryllis jeg fikk i hus eller er det noen der ute som sitter med et enda prektigere eksempel? La meg få høre om dem i så fall!!!

P.S. Blomsterstjernen utsetter nyttårsforsettet om kortere historier enda en uke...

fredag 7. januar 2011

Tre Nøttårsønsker fra Blomsterpott...

Hei alle venner og uvenner, blomstergale og blomsterriktige!

"Det er 2011!"

For et fantastisk år vi sannsynligvis har i vente!!! Selv om det er en klisje av uante dimensjoner må jeg jo bare si det nest først som sist: Godt Nyttår! Eller er jeg for sent ute (som vanlig)? Strengt tatt skal man vel helst ha lirt av seg denne frasen innen klokken 00:25 første nyttårsdag?

Men det som er en langt, langt verre klisje, er at man her i Bergen og omegn er plent nødt til å tilføye den kvalmende setningen: "Takk for det gamle..." i samme åndedrag (som sikkert lukter av billig champagne)... Det ligger liksom i både arv og miljø for oss, og følgelig plumper denne plumpe setningen ut av min munn vært bidige nyttår, like bardust i 1982 som i 2010! ARGH!!! Smaken i munnen blir vondere og vondere for hvert år som går, akkurat som når man sier "kondulerer" eller spiser banan-aioli. Gjerne i et og samme ærend.

Søderen! Nei nå holder jeg jo på å bryte mitt første nyttårsløfte allerede! For jeg har faktisk noen nyttårløfter selv om det vel er minst like plumpt, om ikke plumpere, enn å bardusere "takk for det gamle"..? Veldig mange prøver nemlig å begynne et nytt og bedre liv hver bidige 1. januar, da skal alt bli så perfekt så... Sånne som Blomsterstjernen derimot får heldigvis 2 årlige sjanser og begynner på nytt hvert halvår. Jeg føler alltid et kraftig kall rett etter sommerferien om å begynne med blanke fargestifter. Men etter 2-3 dager er det tilbake til normalen igjen. Da beundrer jeg mer mitt faderlige opphav som har en helt egen evne til å begynne på nytt hver mandag (eller til nød annenhver mandag). Litt rask kalkulatorregning tilsier da at han i beste fall kan få 156 gode dager pr år (3 dager x 52 uker), mens Blomsterstjernen maks får 6 dager (1.-3. januar + 1.-3. august) på den riktige sti...

Nei Blomstergutt, nå må du skjerpe deg! Ditt første nyttårsforsett er allerede røket før du har fortalt hva det en gang er! Makan! Og ikke nok med det, hvorfor heter det nyttårsforsett og ikke nyttårsfortsett? Kanskje Wikipedia eller WikiLeaks kan hjelpe? Jeg fant dette på førstnevnte:

"Forsett er et juridisk begrep som beskriver den skyldformen som foreligger når den som utfører en handling gjør det bevisst..."

Åja!!! Så klart!!!

Uansett her er Blomsterstjernens 3 Nyttårsfor(t)sett for 2011:
  1. Blomsterstjernens blogginnlegg skal være langt kortere og mer effektive!
  2. Blomsterstjernen skal overdrive og underdrive mer i året som kommer!
  3. Blomsterstjernen skal publisere hver fredag!
Er dette gjennomførbart? Tja...Neppe... vi får se. Sannsynligvis ryker det med hud og hår allerede førstkommende fredag...om ikke før.

Greit. Dette er hva JEG personlig akter å gjøre, men det vil jo ikke forandre verden (i vesentlig grad...). Jaja, hvem vet? 

Men når jeg først er inne på tanken om en bedre jord (da tenker jeg ikke på jordsmonn), dukker det opp en 5-6 hjertesaker som jeg av hele mitt hjerte så inderlig håper vil endres til det bedre i 2011. Dette er ikke saker jeg på egenhånd kan ordne opp i, men om vi alle står sammen så er det ikke umulig at jorden igjen kan bli til en Edens hage...(bortsett fra at den hagen kanskje ikke var så god når alt kom til alt? Slanger, giftige epler og ribbebein på avveie...)

Kall det gjerne mine Nyttårsønsker eller Nyttårshåp. På fjerde til skjetteplass kommer de selvsagte; "Fred på jord", "Slutt på sult og fattigdom" og "Flere program om sovjetiske passasjerfly på NRK".

Men jeg kjenner at det er tre nyttårshåp (må ikke forveksles med nyttårshoppene til Vettori, Weissflog og Nykänen i Garmisch-Partenkirchen 1989) som slår de 3 ovenfornevnte nyttårsønsker hårfint på målstreken. For dersom naturen og menneskeheten spiller på lag vil mine topp-3 nyttårsdrømmer gjøre verden og ikke minst hagen til en langt bedre plass å være. Og det er vel strengt tatt hagen vi bryr oss aller mest om akkurat i denne spalten her..?

Jeg er litt usikker på rangeringen ettersom samtlige 3 ønsker er minst like viktige for meg, så jeg bare plumper dem uvilkårlig ut: 

ØNSKE NR 1 - La det bli slutt på fargesprakende plastikkbadebasseng i hagene!!!

Hvorfor må disse skøyale badebassengene og badelekene, for ikke å glemme rutsejbaner og hoppeslott, absolutt være i de minst harmoniske farger som finnes!!? Spygrønn, gusjegul, knallorange osv. De ødelegger en hver idyll! Man kan plante og stulle, luke og dandere så mye man vil, i tusen timer og mere til, men så snart det dukker opp en av disse fargesparkende tusseladdene i hagen så forkludres hele opplegget! Det er sjokkerende å se hvordan en ørliten oransje sprettball kan redusere den vakreste hage til et ufyselig kvalmende oppholdssted! Og skal man ut og fotografere til bloggen sin så er det nesten UMULIG å finne billedutsnitt som ikke forkludres av skrikende plastikk!

Nei! jeg håper at man i 2011 sitter en stopper for dette tulleriet! Min bønn for 2011 går til leketøysprodusentene om å bygge badebasseng i skifer, terracotta, rullestein, mose eller av bastet klimatis eller rosebusk (ideelt sett av Austin Roser).

ØNSKE NR 2 - La rosene og tulipanene forbli u-blå!!!

Overalt leser jeg om såkalte "blå roser" og "blå tulipaner"... Det irriterer meg grenseløst! Jeg har jo alltid sagt at roser og tulipaner aldri har vært blå og heller aldri kommer til å bli det. Dessuten vil jeg heller ikke ha blå roser eller blå tulipaner i hagen! Til nød kan jeg gå med på at det finnes lilla varianter med et mikroskjær av blått i seg. Men blå er de så absolutt ikke! Grunnen er at det visstnok ikke finnes blå pigmenter i arvestoffet til tulipaner og roser. Men så er det jo oss mennesker som aldri klarer å innfinne oss med naturens begrensinger...

Akkurat som at småbarn som får beskjed om ikke å ta på den brennheite komfyren kun har én eneste tanke i hodet inntil de endelig får gnurt litt på denne spennende glodvarme platen... ja sånn er det med oss blomsterbarn også. Vi vet at det ikke går an å fremstille blå roser og tulipaner... men vi MÅÅÅÅÅ!!! Etter 14 års forskningsgalskap er det visst noen japanesere som nå har klart å transplantere genet for blåfarve fra uskyldige fioler over til roser... Stakkars fiolene... Vil de nå miste sin blåfarge???

Men beklager forskere. Jeg vil ikke ha de tulipanene eller rosene deres selv om dere skulle klare å lage dem både brune, svarte, grønne eller selvlysende!

ØNSKE NR 3 - La vårens deiligste primler få levelige farger!!!

Men dere forskere kan mer enn gjerne få hjelpe meg litt med de vulgære primlene, om jeg får kalle dem det? Jeg snakker altså om vårens festfyrverkeri; Primula Vulgaris som helt uten skjemsel og etikette får lov til å boltre seg fritt og uhemmet i vårbedene uten tanke på hvordan de "kler seg"... Jeg kan love dere en ting, og det er at hadde det ikke vært for at primlene er så grassalt tidlig ute om våren hadde de neppe fått plass i våre bed? Makan til ublyg fargesjattering! Sjokklilla mot knallgul, sjokkrød mot orangegul, griserosa mot knallrød eller irrblå mot selvlysende gul! Hva har skjedd med den tandre og nydelige kusymren? I naturen er jo denne et nydelig skue i sine lyse grønngule duse nyanser. Vedder på at det er et japansk forskerteam som har transplantert arvestoff fra røde og blå malingsspann over i kusymren? Skamme seg skulle de!

Nei jeg ber heller David Austin ta over stafettpinnen og genmanipulere primlene over i velduftende lyserosa, hvite, fiolettrosa, lavendelaktige og syrinfargede nyanser. Tenk for noen vakre vårbed vi kunne hatt da? Mange skylder på kulden for at vi ikke er så mye ute i hagen på vårparten, men jeg tror at de vulgære primle-bedene nok må ta sin del av skylden for at vi holder oss inne...

Men heldigvis finnes det en måte å unngå problemet på. Plant store felt primler i samme farge, ikke bland ukritisk de 4 mest vulgære variantene i heklemønster. Da blir det faktisk ganske så fint allikevel:)

Nei, nå må jeg løpe på blomsterbutikken og handle primler i hopetall så vi kan jage ut julen her hos oss;)


Men husk: Fredag er Blomsterstjernedag...

Skriv gjerne en tilbakemelding om dere er enige elller helt uenige i mine nøttårsønsker...
Øhhh... det der med å skrive kortere innlegg begynner jeg heller med neste uke...